grankogle
Danish
Etymology
From gran (“spruce”) + kogle (“cone”).
Noun
grankogle c (singular definite grankoglen, plural indefinite grankogler)
Inflection
| common gender |
singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | grankogle | grankoglen | grankogler | grankoglerne |
| genitive | grankogles | grankoglens | grankoglers | grankoglernes |