flokker
Norwegian Bokmål
Noun
flokker m
- indefinite plural of flokk
Old Swedish
Alternative forms
- flukker, ᚠᛚᚮᚴᚴᚽᚱ
Etymology
From Old Norse flokkr, from Proto-Germanic *flukkaz.
Noun
flokker m
Declension
| masculine | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | flokker | flokkrin | flokkar | flokkanir, flokkaner |
| accusative | flokk | flokkin | flokka | flokkana |
| dative | flokki, flokke | flokkinum, flokkenom | flokkum, flokkom | flokkumin, flokkomen |
| genitive | flokks | flokksins | flokka | flokkanna |
Descendants
- Swedish: flock